Politiets strategi 2010-2015( Politidirektoratet, 2010) har samhandling som gjennomgående budskap.
Man peker på samhandling i forhold til grenseoverskridene oppgaveløsning, samhandling med nasjonale og internasjonale kriminalitetsbekjempende aktører, og ikke minst samhandling med publikum, både for å yte service, men også som en bidragsyter inn til å bidra til et tryggere samfunn.
Utenfor sfæren som omhandler politi og kriminalitetsbekjempelse er det de siste årene skjedd en dramatisk økning i befolkningens bruk av sosiale medier. En studie av The Nielsen company (2010, URL) viser at i desember 2009 brukte Storbritanias nesten 30.mill unike brukere, i snitt ca 6 timer i måneden på sosiale medier.
For amerikanske brukere er det en gjennomsnittslig år-over-år vekst, for både Facebook og Twitter.com, som har økt med henholdsvis 200% og 368%. Dette indikerer en enomrm vekt, og en retning mot at større deler av samfunnet benytter seg av sosiale medier i en eller annen form.
En av sosiale mediers største fortrinn er hvordan det legges til rette for samhandling mellom mennesker - på tvers av geografisk lokalasjon, interesser, kjønn, religion osv. Sosiale relasjoner, felles interesseområder eller det å kunne bidra ser ut som å være blandt de øverste motivasjonsfaktorene når det gjelder bruken av sosiale medier.
Vi ser også en generell trend i samfunnet hvor kunder har gått fra å få service til at kunden selv må utføre tjenesten. Bankvirksomheten er et typisk eksempel her, hvor man har gått fra skranketjeneste til at kunden selv betaler giroer, overfører penger osv.
Vi ser at Politiet har i dag liten grad av elektronisk samhandling med publikum. Nettsiden Politiet.no ble innført høsten 2009 som innebar at publikum kan innlevere de enkleste anmeldelser selv. Noen politidistrikter er i sin spede oppstart når det gjelder å bruke sosiale medier, men det finnes ikke noen felles retningslinjer eller strategi for dette.
Samtidig skal politiet i de neste årene investere mye i IKT til etaten. Bruken av IKT for samhandling og kunsnkapsdeling gjenspeiler seg i Politiets strategi for de neste årenene.
I den sammenheng ble vi nysgjerrige og kom frem til følgende problemstilling;
Hvordan kan sosiale medier understøtte Politiets strategi ?
Hva mener vi egentlig når vi sier sosiale medier?
Kort definisjon
"In 1989 one of the main objectives of the WWW was to be a space in which anyone could be creative, to which anyone could contribute." (Lee, 2005)
Dette ene av hovedmålene for verdensveven er man i ferd med å oppnå med den brukervennlighet og mulighet for deltakelse skapt gjennom en bølge av nye tjenester kjent under samlebetegnelsen web 2.0. Terminologien i denne bølgen av sosiale tjenester har blitt gitt mange navn som: Sosial programvare, sosiale nettverk og sosiale medier, hvor fellesnevneren er sosial.
Det finnes mange forskjellige definisjoner for hva sosiale medier er, eller hva som menes med sosiale medier. Etter å ha lest igjennom en rekke artikler fra blant annet wikipedia og dataforeningen har vi lagt til grunn følgende forståelse av sosiale medier:
”Med sosiale medier så menes de medier som legger til rette for flerveis kommunikasjon mellom en eller flere brukere. Det har blitt en samlebetegnelse på teknologien og stedene på internett hvor nettbrukere deler informasjon, meninger, erfaringer og kunnskap mellom hverandre. De blir også ofte referert til som ”brukerstyrte medier”.”
Delingskultur
"The advent of social software has brought a new culture of sharing, and this time around, people are willing to give up some of their knowledge..." (Tebbutt, 2007).
Gjennom bruken av sosiale medier har en delingskultur vokst frem. ”I stadig større grad ser vi at brukerne tar sosiale medier i bruk for å skape, dele og distribuere informasjon og innhold på nettet. En delekultur vokser frem, og nettgenerasjonen er pionerene.” (Kløvstad og Storsul, 2009)
Brukergenerert innhold
Brukergenerert innhold og brukerskapt innhold viser til ulike typer mediainnhold som er offentlig tilgjengelig og produsert av sluttbrukere.[[#cite_note-0|[1]]
Det er formåltjenelig å skille mellom hva som er brukerskapt innhold og hva som er generert av brukerene.
Brukerskapt er alt hvor brukerene aktivt produserer innholdet. F eks. ved å redigere eller lage en artikkel på Wikipedia.
Brukergenerert er der innholdet blir til gjennom et komplekst samspill mellom brukere og ulike tjenester. Brukeren har ikke direkte produsert innholdet, men det er generert på bakgrunn av hva den enkelte eller et kollektiv foretar seg.
De enkleste eksemplene kan være en nettsiden som lister opp hvilket innhold en er ”mest lest”, ”mest videresent” etc. Til mer komplekse former som Facebook profiler som automatisk oppdateres ut fra tester, konkuranser og lignende.
Sosiale nettverk
Noen sosiale medier er overordnett sett verktøy som hjelper deg med å bygge relasjoner og nettverk, og til å holde oversikt over disse. Mange av prinsippene for dette baserer seg på de samme prinsipper som man bygger og bruker nettverk ellers.
De som er gode til og bevisste på nettverksbygging vil få mye ut av å bruke sosiale medier, og kan bruke disse til å forbedre seg for eksempel innen kundeservice, rekruttering, informasjon og formidling og generell pleie av relasjoner.
Eksempler innen disse er: www.facebook.com, www.buzz.com, www.linked.com,
Wiki Wikiteknologien eller gruppevaren er et samhandlingsverktøy som gjør det enkelt for brukere å lage og publisere nettsider. Teknologien er ment for samhandling og gjør det enkelt for mange å redigere innholdet på nettsidene. En wiki er en en flere nettsider laget med ved bruk av wikiteknologi. Sidene er enkle å redigere ved bruk av et «markup-language», gjerne ved hjelp av et enkelt brukergrensesnitt som er sammenlignbart med det man finner i Microsoft Word og PowerPoint.
Eksempler innen disse er: http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia, http://www.wetpaint.com/, http://pbworks.com/
Blogger
En blogg er en nettside/sted hvor en eller flere publiserer innholdet. Det vanligste er at innholdet publiseres i en omvendt kronologisk rekkefølge, slik at det som er øverst på forsiden er det sist publiserte. Det finnes egne verktøy tilpasset publisering på blogger.
Det finnes en rekke forskjellige blogger både i temaer og type. Noen å regne som rene dagbøker på nett, mens andre er mer rettet mot en interesse eller et tema.
Mikroblogger
Enkelte blogger eller bloggtjenester er tilpasset korte meldinger. Disse kan publiseres via en rekke forskjellige verktøy, som sms, web, e-post, mobil applikasjoner etc.
Innholdet kan variere fra ren tekst til biler og lydklipp.
Eksempler for dette er: www.twitter.com
Eksempler på dagens sosiale medier og nåværende plassering av disse:
Det finnes i dag en rekke forskjellige sosiale medier, og metoder for å samle og kategorisere disse. Disse vil være i stadig variasjon og endring ettersom gamle medier forsvinner og nye kommer til Markedet er ennå i en modningsfase og funksjonalitetskombinasjonene er ennå ikke på plass. Funksjonalitet vil flyte mellom de ulike sosiale mediene, og kombinasjonen av funksjonalitet de ulike mediene tilbyr vil utvikle seg.
Sosiale medier på arbeidsplassen Den raske veksten og utviklingen sosiale medier kan vise til har åpnet øynene for bruk av sosiale medier i bedrifter. Enten bedriftsinternt eller rettet mot markedet.
Gartner gir følgende analyse for sosiale medier innenfor arbeidsplassene.
Moderat vekst, fortsatt innovasjon og flere modenhetssteg karaktiserer programvare markedet.
"En masse er hendt det siste året innenfor sosial programvare og samhandlingsverktøy. Den stigende bruken av Twitter og Facebook av bedriftsbrukere har medført alvorlige samtaler innenfor virksomhetene om utviklingen av en plattform for samhandlingverktøy internt for virksomhetene," (Gilbert, 2010).
Gartner gir fem hovedspådommer for sosiale medier på arbeidplassen Innen 2014 vil sosiale nettverkstjenster erstattet e-post som personlig meldingsbærer for 20 % av bedriftsbrukere
Innen 2012 vil over 50 % av de store bedriftene bruke informasjonsstrømmer som inkluderer mikroblogging. Men ”stand-alone” bedrifts mikroblogging vil være på under 5 %
Frem til og med 2012 vil over 70 % av IT-dominerte sosiale medier feile
Innen fem år vil 70 % av samhandlings- og kommunikasjonsapplikasjoner for PCer være designet etter brukererfaringer for mobiltelefoner (smartphone)
Frem til og med 2015 vil bare 25 % av de store bedriftene rutinemessig anvende analyse av sosiale nettverk for å forbedre kapasitet og produktivitet.
Eksempler på andre brukte betegnelser/forkortelser er: e-gov, digital government, online government,
e-Government er en samlebetegnelse for brukervennlige, gjennomsiktige og kostnadseffektive løsninger for interaktiv kommunikasjon mellom myndigheter og innbyggere, myndigheter og bedrifter, og mellom myndigheter.
Definisjonene spenner fra ”muligheten for at hvem som helst skal kunne besøke en bys webside og kunne kommunisere og/eller interaktivt samhandle med myndighetene via nettet på en mer sofistikert måte enn en enkel e-post” til ”bruken av teknologi som fremhever tilgangen til og leveransen av myndighetenes tjenester til innbyggernes, leverandører eller ansattes fordel”.
Eksempler på dette er: http://www.opm.gov/egov/www.altinn.nohttp://www.usa.gov/
Politiets strategi 2010 - 2015
Politiets strategi for 2010-2015 er laget av Politidirektoratet som er de som leder arbeidet med å nå de overordnede målene for etaten.
Politiets strategi 20110-2015 er bygd opp rundt tre hovedområder:
Samling om kjerneoppgaver
Trygghet og tillit
Ressursbruk
1. SAMLING OM KJERNEOPPGAVER
Mål: Konsentrasjon om og utvikling av politiets kriminalitetsforebyggende og kriminalitetsbekjempende oppgaver
Utvikle gode krimnalitetsanalyser basert på nasjonal og internasjonal informasjon
Utvikle effektive løsninger for bekjempelse av distriktsovergripende og internasjonalt grenseoverskridene kriminalitet
Videreutvikle problemorientert politiarbeid i alle distrikter og særorganer
Utvikle effektive samhandlingsløsninger med andre aktører og tjenesteytere
2. TRYGGHET OG TILLIT
Mål: Tillit i møtet med befolkningen
· Forbedre kriminalitetsbekjempelsen gjennom god samhandling med befolkningen · Videreutvikle politiets evne til å møte brukerne på en profesjonell måte, spesielt i møtet med nye befolkningsgrupper · Legge til rette for at publikums møte med politiet skal oppleves trygt, rettferdig og tillitsvekkende
Anvende og utvikle brukervennlige elektroniske tjenester
3. RESSURSBRUK
Mål: Sikre balanse mellom oppgaver, ressurser og kompetanse
Nasjonal plan for sikring av riktig og tilstrekkelig kompetanse på alle nivåer
Videreutvikle effektive arbeidsmetoder knyttet til kriminalitetsbildet og befolkningens behov
Ta i bruk nye IKT - løsninger som øker effektiviteten og kvaliteten på politiets arbeid
· Bedre samarbeidet på tvers av politidistriktene · Etablere ordning for å håndtere store og kostnadskrevende saker
Videreutvikle ressursfordelingsmodellen i strategiperioden
Samhandling og kunnskapsdeling ved bruk av IKT løsninger fremstår som en sentral faktor gjennom startegien sett som helhet. I den videre drøftingen har vi derimot begrenset oss til å kun se på strategimålet ”Trygghet og Tillit”. Bakgrunnen for det er oppgavens omfang.
Trygghet og tillit
Politiets mål under dette hovedpunktet er tillit i møtet med publikum: Tillit er et begrep med mange definisjoner og det finner mange ulike teorier rundt begrepet (bl.a økonomiske, politiske sosiologiske). Vi velger å bruke definisjonen til McAllister (1995)
”Tillit er et et individs tro på, og villighet til å handle på bakgrunn av ord, handlinger og beslutninger til andre”.
Politiet er helt avhenging av befolkningens tillit for å kunne løse sine oppgaver. I innbyggerundersøkelsen til politiet (2009) hvor7000 innbyggere ble spurt svarte 83 % at de har tillit til politiet. Samtidig svarte 64 % at de mener at politiet har for lite ressurser for å kunne beskytte nærområdet.
Politiet har som mål å ha tillit i møte med befolkningen. I begrunnelsen nevnes de ulike områdene politiet møter befolkningen ”Politiet møter også befolkningen som fornærmet, som bruker av etatens forvaltningstjenester og som publikum når vi utøver våre tjenester. Politiets oppgaveløsning forutsetter godt samarbeid med befolkningen.” Det er ikke bare den kriminelle eller den fornærmede politiet skal møte, men det er hele befolkningen i ulike situasjoner, herunder i forebyggende øyemed. Dette kommer godt frem i rapporten ” Politiet mot 2020” (Politidirektoratet, 2008)
”Politiets trygghetsskapende arbeid, SLT-samarbeid et og politiråd, er sentrale elementer i det lokalt forankrede politi. Med utgangspunkt i kunnskapsbasert virksomhet skal politiet i nært samarbeid med andre lokale aktører forebygge og redusere kriminalitet, og arbeide for å opprettholde publikums følelse av trygghet.”
Trender
Det er en utvikling at politiet, og andre offentlige etater, har identifisert at sosiale medier er en kommunikasjonsplattform de må ha et bevist forhold til.
I Politiet mot 2020, (Politidirektoratet, 2008) ser man at Politiet må også ta inn over seg at en stor del av publikum kommuniserer på andre web-baserte medier enn der politiet tradisjonelt er og at Politiet bør være tilstede i de nye sosiale mediene.
I rapporten eBorger 2.0 (Brantzæg og Lüders, 2008), på har man bl.a sett på norske internettbrukers befatning med offentlig informasjon i brukerskapte fora og definerer en eBorger som en borger som produserer og deler offentlig informasjon med andre på internett.
Videre identifiserte man 10 internasjonale trender når det eForvaltningstjenester og brukergenerert innhold: (2008:42)
1. Brukerdeltagelse
2. Brukerskapt innhold
3. Delekultur mellom borgere
4. Kollektiv intelligens og massenes kunnskap
5. Desentralisering av informasjon og tjenester
6. Tilnærmet direkte kommunikasjon mellom politikere og borgere
7. Personorientert nisjeinformasjon
8. Hyperlokale tjenester
9. Økt åpenhet og tilgjengelig informasjon
10. eGovgeeks som utvikler brukerskapte informasjonstjenester basert på data
fra offentlig forvaltning i kombinasjon med annen informasjon og tjenester
Politi 2.0
Hvilke av disse trendene ser vi allerede tatt i bruk hos polititjenenester i andre land ? Og hvordan kan de understøtte politets strategi om trygghet og tillit ?
Et eksempel på politiets tilgjengeliggjøring av informasjon kan man se i England, nærmere bestemt West Midland police. Gjennom tilstedeværelse på nettet (http://www.myneighbourhood.info/myn2/html/home) og (http://www.west-midlands.police.uk/) er de tilgjengelig for publikum. Ved å presentere kriminalstatistikk for hver kommune, samt sørge for at man lett kan komme i kontakt med deres “nærpoliti”, tilrettelegger man for et nærmere samarbeid mellom publikum og politi.
Graden av åpenhet om hva som skjer i eget distrikt vil også bidra til et større engasjement hos den enkelte. Om kriminaltetsraten for eget distrikt går opp er dette noe som kan bidra til lokalt engasjement og involvering, da dette er en utvikling de fleste ikke ønsker. Kunnskap om tilstanden og ikke minst hvorfor den er oppstått en viktig faktor for å kunne sette inn tiltak.
“Forbedre kriminalitetsbekjempelsen gjennom god samhandling med befolkningen” Boston, som allerede er kjent for å være et “twitre politidistrikt”, har besluttet å bruke sosiale medier for å få ord ut om stjålet sykler i byen. Initiativet “The Stolen Bikes Boston Community Alert” (www.stolenbikesboston.com) er en tjeneste som enkelt lar deg eg rapportere din stjålne sykkel.
Nettstedet varsler politiet, sykkel butikker og lokale sikkerhet, samt generer meldinger til Twitter og Facebook kontoer. Via disse sosiale mediene kan publikum også melde inn funn av stjålne sykler. Her ser vi innslag av trenden kollektiv intellegens, brukerdeltagelse og personorientert nisjeinformasjon. Fra å ha en patrulje som observerer sykler, tar man ibruk befolkningen i utførelsen.
Direkte kommunikasjon med brukerne: Som et middel for å oppnå økt åpenhet og kommunikasjon med brukerne ser vi at det er endel eksempler på politiets deltagelse på nettsamfunn som Facebook og mikrobloggingstjenesten Twitter.
I Sverige har Rikspolisen en egen twitter-kontor som en ren publiseringskanal hvor de deler informasjon om hendelser. I norge har noen Politiorganer så vidt begynt å utforske mulighetene på sosiale medier:
PST bruker twitter til å bl.a dele info om ledige stillinger, men også til å være i dialog med publikum. I tillegg har vi to politimestre som tvitrer Anne Rygh Pedersen (@ryghpedersen) og Kåre Songstad (@KaareSongstad). Ved å være tilstede å delta i debatter som omhandler politi, lederskap, nærsamfunn og “vanlige” temaer skaper de en tillit ved å gi noe av seg selv som personer. Dette er en direkte støtte til politiets mål om å legge til rette for at publikums møte med politiet skal oppleves trygt, rettferdig og tillitsvekkende.
I tillegg har politiet i Telemark laget sin egen blog (http://polititelemark.wordpress.com/) der de i stor grad inviterer til dialog med publikum.
Bruken av blog for politidistriktene er ikke koordinert gjennom Politidirektoratet.
Politiets nettside ( www.politi.no ) er bygd opp som en web 1.0 plattform. Politiet gjør som mange mange statsforvaltninger i dette tilfellet og bruker en-til-mange modell i sin kommunikasjon med borgerne, i motsetning til trenden man ser på nett som handler om mange-til-mange. (Brandzæg og Luders, 2008).
Som resultat av dette ser vi at politidistriktene nå starter med å bruker de tilgjengelige sosiale mediene for å øke kommunikasjonen med publikum.
Dette viser at sosiale medier tvinger seg frem for å kunne være i dialog og samhandle med publikum.
Oppsummering:
Politiet, må som alle andre offentlige etater forholde seg til den samfunnsutviklingen vi er en del av. Dette viser seg også i de strategiske planene for de neste 5 årenene i etaten. Samhandlig og samarbeid med publikum, kunnskapsdeling intern inne politietaten og å sikre fortsatt tilitt hos befolkningen viktige områder.
For å kunne oppnå dette må politiet benytte seg av de kanalene som finnes for kommunikasjon og dialog med publikum. Samfunnet utvikler seg på dalig basis når det bruk av sosiale medier, enten det er internt på jobb eller på privat basis for å holde kontakt med venner eller dele en felles hobby. Forventningene til at det offentlige er tilstede på disse kanalene vokser, dog i en litt annen fart en det offentlige klarer å realisere det.
Politiet som etat er et godt eksempel her. Politiet er i sin gryende begynnelse, og den aktivitet vi ser på vegne av etaten spinner ut fra enkelte ildsjeler, noe som indikerer at vi har et godt stykke igjen før man utnytter det potensialet for dialog som sosiale medier gir.
Samtidig fremstår det som åpenbart at bruk av sosiale medier kan understøtte politiets strategi, både når det gjelder kommunikasjon rettet mot publikum og ikke minst internt i etaten, eller som et ledd i internasjonalt politisamarbeid. For å få det til må man tørre å gå (for etaten) nye veier, og se på tilstedeværelse på sosiale medier som like naturlig som tilstedeværelse blant folk på gaten. Prinsippene for kommunikasjonen er lik; man prater med mennesker, lytter, svarer på spørsmål, skaper og opprettholder tillit, og innimellom får man et kansje et tips om hva som skjer også.
Artikler
Brandtzæg, P.B. & Lüders, M. (2008). eBorger 2.0. Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon.
McAllister, D (1995) Affect- and Cognition-Based Trust as Foundations for Interpersonal Cooperation in Organizations
Politidirektoratet (2008) Politiet mot 2020. Bemannings- og kompetansebehov i politiet. POD publikasjon 2008/07
Politidirektoratet (2010) Politiets strategi 2010-2015
Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse (2009)
Kaylor, C., Deshazo, R. and Van Eck, D. Gauging e-government: A report on implementing services among American cities. Government Information Quarterly, 18 (2001), 293–307.
Innledning
Politiets strategi 2010-2015( Politidirektoratet, 2010) har samhandling som gjennomgående budskap.
Man peker på samhandling i forhold til grenseoverskridene oppgaveløsning, samhandling med nasjonale og internasjonale kriminalitetsbekjempende aktører, og ikke minst samhandling med publikum, både for å yte service, men også som en bidragsyter inn til å bidra til et tryggere samfunn.
Utenfor sfæren som omhandler politi og kriminalitetsbekjempelse er det de siste årene skjedd en dramatisk økning i befolkningens bruk av sosiale medier. En studie av The Nielsen company (2010, URL) viser at i desember 2009 brukte Storbritanias nesten 30.mill unike brukere, i snitt ca 6 timer i måneden på sosiale medier.
For amerikanske brukere er det en gjennomsnittslig år-over-år vekst, for både Facebook og Twitter.com, som har økt med henholdsvis 200% og 368%. Dette indikerer en enomrm vekt, og en retning mot at større deler av samfunnet benytter seg av sosiale medier i en eller annen form.
En av sosiale mediers største fortrinn er hvordan det legges til rette for samhandling mellom mennesker - på tvers av geografisk lokalasjon, interesser, kjønn, religion osv. Sosiale relasjoner, felles interesseområder eller det å kunne bidra ser ut som å være blandt de øverste motivasjonsfaktorene når det gjelder bruken av sosiale medier.
Vi ser også en generell trend i samfunnet hvor kunder har gått fra å få service til at kunden selv må utføre tjenesten. Bankvirksomheten er et typisk eksempel her, hvor man har gått fra skranketjeneste til at kunden selv betaler giroer, overfører penger osv.
Vi ser at Politiet har i dag liten grad av elektronisk samhandling med publikum. Nettsiden Politiet.no ble innført høsten 2009 som innebar at publikum kan innlevere de enkleste anmeldelser selv. Noen politidistrikter er i sin spede oppstart når det gjelder å bruke sosiale medier, men det finnes ikke noen felles retningslinjer eller strategi for dette.
Samtidig skal politiet i de neste årene investere mye i IKT til etaten. Bruken av IKT for samhandling og kunsnkapsdeling gjenspeiler seg i Politiets strategi for de neste årenene.
I den sammenheng ble vi nysgjerrige og kom frem til følgende problemstilling;
Hvordan kan sosiale medier understøtte Politiets strategi ?
Hva mener vi egentlig når vi sier sosiale medier?
Kort definisjon
"In 1989 one of the main objectives of the WWW was to be a space in which anyone could be creative, to which anyone could contribute." (Lee, 2005)
Dette ene av hovedmålene for verdensveven er man i ferd med å oppnå med den brukervennlighet og mulighet for deltakelse skapt gjennom en bølge av nye tjenester kjent under samlebetegnelsen web 2.0. Terminologien i denne bølgen av sosiale tjenester har blitt gitt mange navn som: Sosial programvare, sosiale nettverk og sosiale medier, hvor fellesnevneren er sosial.
Det finnes mange forskjellige definisjoner for hva sosiale medier er, eller hva som menes med sosiale medier. Etter å ha lest igjennom en rekke artikler fra blant annet wikipedia og dataforeningen har vi lagt til grunn følgende forståelse av sosiale medier:
”Med sosiale medier så menes de medier som legger til rette for flerveis kommunikasjon mellom en eller flere brukere. Det har blitt en samlebetegnelse på teknologien og stedene på internett hvor nettbrukere deler informasjon, meninger, erfaringer og kunnskap mellom hverandre. De blir også ofte referert til som ”brukerstyrte medier”.”
Delingskultur
"The advent of social software has brought a new culture of sharing, and this time around, people are willing to give up some of their knowledge..." (Tebbutt, 2007).
Gjennom bruken av sosiale medier har en delingskultur vokst frem. ”I stadig større grad ser vi at brukerne tar sosiale medier i bruk for å skape, dele og distribuere informasjon og innhold på nettet. En delekultur vokser frem, og nettgenerasjonen er pionerene.” (Kløvstad og Storsul, 2009)
Brukergenerert innhold
Brukergenerert innhold og brukerskapt innhold viser til ulike typer mediainnhold som er offentlig tilgjengelig og produsert av sluttbrukere.[[#cite_note-0|[1]]
Det er formåltjenelig å skille mellom hva som er brukerskapt innhold og hva som er generert av brukerene.
Brukerskapt er alt hvor brukerene aktivt produserer innholdet. F eks. ved å redigere eller lage en artikkel på Wikipedia.
Brukergenerert er der innholdet blir til gjennom et komplekst samspill mellom brukere og ulike tjenester. Brukeren har ikke direkte produsert innholdet, men det er generert på bakgrunn av hva den enkelte eller et kollektiv foretar seg.
De enkleste eksemplene kan være en nettsiden som lister opp hvilket innhold en er ”mest lest”, ”mest videresent” etc. Til mer komplekse former som Facebook profiler som automatisk oppdateres ut fra tester, konkuranser og lignende.
Sosiale nettverk
Noen sosiale medier er overordnett sett verktøy som hjelper deg med å bygge relasjoner og nettverk, og til å holde oversikt over disse. Mange av prinsippene for dette baserer seg på de samme prinsipper som man bygger og bruker nettverk ellers.
De som er gode til og bevisste på nettverksbygging vil få mye ut av å bruke sosiale medier, og kan bruke disse til å forbedre seg for eksempel innen kundeservice, rekruttering, informasjon og formidling og generell pleie av relasjoner.
Eksempler innen disse er: www.facebook.com, www.buzz.com, www.linked.com,
Wiki
Wikiteknologien eller gruppevaren er et samhandlingsverktøy som gjør det enkelt for brukere å lage og publisere nettsider. Teknologien er ment for samhandling og gjør det enkelt for mange å redigere innholdet på nettsidene.
En wiki er en en flere nettsider laget med ved bruk av wikiteknologi. Sidene er enkle å redigere ved bruk av et «markup-language», gjerne ved hjelp av et enkelt brukergrensesnitt som er sammenlignbart med det man finner i Microsoft Word og PowerPoint.
Eksempler innen disse er: http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia, http://www.wetpaint.com/, http://pbworks.com/
Blogger
En blogg er en nettside/sted hvor en eller flere publiserer innholdet. Det vanligste er at innholdet publiseres i en omvendt kronologisk rekkefølge, slik at det som er øverst på forsiden er det sist publiserte. Det finnes egne verktøy tilpasset publisering på blogger.Det finnes en rekke forskjellige blogger både i temaer og type. Noen å regne som rene dagbøker på nett, mens andre er mer rettet mot en interesse eller et tema.
Mikroblogger
Enkelte blogger eller bloggtjenester er tilpasset korte meldinger. Disse kan publiseres via en rekke forskjellige verktøy, som sms, web, e-post, mobil applikasjoner etc.Innholdet kan variere fra ren tekst til biler og lydklipp.
Eksempler for dette er: www.twitter.com
Eksempler på dagens sosiale medier og nåværende plassering av disse:
Det finnes i dag en rekke forskjellige sosiale medier, og metoder for å samle og kategorisere disse. Disse vil være i stadig variasjon og endring ettersom gamle medier forsvinner og nye kommer til Markedet er ennå i en modningsfase og funksjonalitetskombinasjonene er ennå ikke på plass. Funksjonalitet vil flyte mellom de ulike sosiale mediene, og kombinasjonen av funksjonalitet de ulike mediene tilbyr vil utvikle seg.
Conversation by Brian Solis http://www.briansolis.com/2008/08/introducing-conversation-prism/
Sosiale medier på arbeidsplassen
Den raske veksten og utviklingen sosiale medier kan vise til har åpnet øynene for bruk av sosiale medier i bedrifter. Enten bedriftsinternt eller rettet mot markedet.
Gartner gir følgende analyse for sosiale medier innenfor arbeidsplassene.
Moderat vekst, fortsatt innovasjon og flere modenhetssteg karaktiserer programvare markedet.
"En masse er hendt det siste året innenfor sosial programvare og samhandlingsverktøy. Den stigende bruken av Twitter og Facebook av bedriftsbrukere har medført alvorlige samtaler innenfor virksomhetene om utviklingen av en plattform for samhandlingverktøy internt for virksomhetene," (Gilbert, 2010).
Gartner gir fem hovedspådommer for sosiale medier på arbeidplassen
Innen 2014 vil sosiale nettverkstjenster erstattet e-post som personlig meldingsbærer for 20 % av bedriftsbrukere
Innen 2012 vil over 50 % av de store bedriftene bruke informasjonsstrømmer som inkluderer mikroblogging. Men ”stand-alone” bedrifts mikroblogging vil være på under 5 %
Frem til og med 2012 vil over 70 % av IT-dominerte sosiale medier feile
Innen fem år vil 70 % av samhandlings- og kommunikasjonsapplikasjoner for PCer være designet etter brukererfaringer for mobiltelefoner (smartphone)
Frem til og med 2015 vil bare 25 % av de store bedriftene rutinemessig anvende analyse av sosiale nettverk for å forbedre kapasitet og produktivitet.
e-Government (electronic government),
Eksempler på andre brukte betegnelser/forkortelser er: e-gov, digital government, online government,e-Government er en samlebetegnelse for brukervennlige, gjennomsiktige og kostnadseffektive løsninger for interaktiv kommunikasjon mellom myndigheter og innbyggere, myndigheter og bedrifter, og mellom myndigheter.
Definisjonene spenner fra ”muligheten for at hvem som helst skal kunne besøke en bys webside og kunne kommunisere og/eller interaktivt samhandle med myndighetene via nettet på en mer sofistikert måte enn en enkel e-post” til ”bruken av teknologi som fremhever tilgangen til og leveransen av myndighetenes tjenester til innbyggernes, leverandører eller ansattes fordel”.
Eksempler på dette er: http://www.opm.gov/egov/ www.altinn.no http://www.usa.gov/
Politiets strategi 2010 - 2015
Politiets strategi for 2010-2015 er laget av Politidirektoratet som er de som leder arbeidet med å nå de overordnede målene for etaten.
Politiets strategi 20110-2015 er bygd opp rundt tre hovedområder:
1. SAMLING OM KJERNEOPPGAVER
Mål: Konsentrasjon om og utvikling av politiets kriminalitetsforebyggende og kriminalitetsbekjempende oppgaver2. TRYGGHET OG TILLIT
Mål: Tillit i møtet med befolkningen
· Forbedre kriminalitetsbekjempelsen gjennom god samhandling med befolkningen· Videreutvikle politiets evne til å møte brukerne på en profesjonell måte, spesielt i møtet med nye befolkningsgrupper
· Legge til rette for at publikums møte med politiet skal oppleves trygt, rettferdig og tillitsvekkende
3. RESSURSBRUK
Mål: Sikre balanse mellom oppgaver, ressurser og kompetanse- Nasjonal plan for sikring av riktig og tilstrekkelig kompetanse på alle nivåer
- Videreutvikle effektive arbeidsmetoder knyttet til kriminalitetsbildet og befolkningens behov
- Ta i bruk nye IKT - løsninger som øker effektiviteten og kvaliteten på politiets arbeid
· Bedre samarbeidet på tvers av politidistriktene· Etablere ordning for å håndtere store og kostnadskrevende saker
Samhandling og kunnskapsdeling ved bruk av IKT løsninger fremstår som en sentral faktor gjennom startegien sett som helhet. I den videre drøftingen har vi derimot begrenset oss til å kun se på strategimålet ”Trygghet og Tillit”. Bakgrunnen for det er oppgavens omfang.
Trygghet og tillit
Politiets mål under dette hovedpunktet er tillit i møtet med publikum: Tillit er et begrep med mange definisjoner og det finner mange ulike teorier rundt begrepet (bl.a økonomiske, politiske sosiologiske). Vi velger å bruke definisjonen til McAllister (1995)
”Tillit er et et individs tro på, og villighet til å handle på bakgrunn av ord, handlinger og beslutninger til andre”.
Politiet er helt avhenging av befolkningens tillit for å kunne løse sine oppgaver. I innbyggerundersøkelsen til politiet (2009) hvor7000 innbyggere ble spurt svarte 83 % at de har tillit til politiet. Samtidig svarte 64 % at de mener at politiet har for lite ressurser for å kunne beskytte nærområdet.
Politiet har som mål å ha tillit i møte med befolkningen. I begrunnelsen nevnes de ulike områdene politiet møter befolkningen
”Politiet møter også befolkningen som fornærmet, som bruker av etatens forvaltningstjenester og som publikum når vi utøver våre tjenester. Politiets oppgaveløsning forutsetter godt samarbeid med befolkningen.”
Det er ikke bare den kriminelle eller den fornærmede politiet skal møte, men det er hele befolkningen i ulike situasjoner, herunder i forebyggende øyemed. Dette kommer godt frem i rapporten ” Politiet mot 2020” (Politidirektoratet, 2008)
”Politiets trygghetsskapende arbeid, SLT-samarbeid et og politiråd, er sentrale elementer i det lokalt forankrede politi. Med utgangspunkt i kunnskapsbasert virksomhet skal politiet i nært samarbeid med andre lokale aktører forebygge og redusere kriminalitet, og arbeide for å opprettholde publikums følelse av trygghet.”
Trender
Det er en utvikling at politiet, og andre offentlige etater, har identifisert at sosiale medier er en kommunikasjonsplattform de må ha et bevist forhold til.
I Politiet mot 2020, (Politidirektoratet, 2008) ser man at Politiet må også ta inn over seg at en stor del av publikum kommuniserer på andre web-baserte medier enn der politiet tradisjonelt er og at Politiet bør være tilstede i de nye sosiale mediene.
I rapporten eBorger 2.0 (Brantzæg og Lüders, 2008), på har man bl.a sett på norske internettbrukers befatning med offentlig informasjon i brukerskapte fora og definerer en eBorger som en borger som produserer og deler offentlig informasjon med andre på internett.
Videre identifiserte man 10 internasjonale trender når det eForvaltningstjenester og brukergenerert innhold: (2008:42)
1. Brukerdeltagelse
2. Brukerskapt innhold
3. Delekultur mellom borgere
4. Kollektiv intelligens og massenes kunnskap
5. Desentralisering av informasjon og tjenester
6. Tilnærmet direkte kommunikasjon mellom politikere og borgere
7. Personorientert nisjeinformasjon
8. Hyperlokale tjenester
9. Økt åpenhet og tilgjengelig informasjon
10. eGovgeeks som utvikler brukerskapte informasjonstjenester basert på data
fra offentlig forvaltning i kombinasjon med annen informasjon og tjenester
Politi 2.0
Hvilke av disse trendene ser vi allerede tatt i bruk hos polititjenenester i andre land ? Og hvordan kan de understøtte politets strategi om trygghet og tillit ?
Et eksempel på politiets tilgjengeliggjøring av informasjon kan man se i England, nærmere bestemt West Midland police. Gjennom tilstedeværelse på nettet (http://www.myneighbourhood.info/myn2/html/home) og (http://www.west-midlands.police.uk/) er de tilgjengelig for publikum. Ved å presentere kriminalstatistikk for hver kommune, samt sørge for at man lett kan komme i kontakt med deres “nærpoliti”, tilrettelegger man for et nærmere samarbeid mellom publikum og politi.
Graden av åpenhet om hva som skjer i eget distrikt vil også bidra til et større engasjement hos den enkelte. Om kriminaltetsraten for eget distrikt går opp er dette noe som kan bidra til lokalt engasjement og involvering, da dette er en utvikling de fleste ikke ønsker. Kunnskap om tilstanden og ikke minst hvorfor den er oppstått en viktig faktor for å kunne sette inn tiltak.
“Forbedre kriminalitetsbekjempelsen gjennom god samhandling med befolkningen”
Boston, som allerede er kjent for å være et “twitre politidistrikt”, har besluttet å bruke sosiale medier for å få ord ut om stjålet sykler i byen. Initiativet “The Stolen Bikes Boston Community Alert” (www.stolenbikesboston.com) er en tjeneste som enkelt lar deg eg rapportere din stjålne sykkel.
Nettstedet varsler politiet, sykkel butikker og lokale sikkerhet, samt generer meldinger til Twitter og Facebook kontoer. Via disse sosiale mediene kan publikum også melde inn funn av stjålne sykler. Her ser vi innslag av trenden kollektiv intellegens, brukerdeltagelse og personorientert nisjeinformasjon. Fra å ha en patrulje som observerer sykler, tar man ibruk befolkningen i utførelsen.
Direkte kommunikasjon med brukerne:
Som et middel for å oppnå økt åpenhet og kommunikasjon med brukerne ser vi at det er endel eksempler på politiets deltagelse på nettsamfunn som Facebook og mikrobloggingstjenesten Twitter.
I Sverige har Rikspolisen en egen twitter-kontor som en ren publiseringskanal hvor de deler informasjon om hendelser. I norge har noen Politiorganer så vidt begynt å utforske mulighetene på sosiale medier:
PST bruker twitter til å bl.a dele info om ledige stillinger, men også til å være i dialog med publikum. I tillegg har vi to politimestre som tvitrer Anne Rygh Pedersen (@ryghpedersen) og Kåre Songstad (@KaareSongstad). Ved å være tilstede å delta i debatter som omhandler politi, lederskap, nærsamfunn og “vanlige” temaer skaper de en tillit ved å gi noe av seg selv som personer. Dette er en direkte støtte til politiets mål om å legge til rette for at publikums møte med politiet skal oppleves trygt, rettferdig og tillitsvekkende.
I tillegg har politiet i Telemark laget sin egen blog (http://polititelemark.wordpress.com/) der de i stor grad inviterer til dialog med publikum.
Bruken av blog for politidistriktene er ikke koordinert gjennom Politidirektoratet.
Politiets nettside ( www.politi.no ) er bygd opp som en web 1.0 plattform. Politiet gjør som mange mange statsforvaltninger i dette tilfellet og bruker en-til-mange modell i sin kommunikasjon med borgerne, i motsetning til trenden man ser på nett som handler om mange-til-mange. (Brandzæg og Luders, 2008).
Som resultat av dette ser vi at politidistriktene nå starter med å bruker de tilgjengelige sosiale mediene for å øke kommunikasjonen med publikum.
Dette viser at sosiale medier tvinger seg frem for å kunne være i dialog og samhandle med publikum.
Oppsummering:
Politiet, må som alle andre offentlige etater forholde seg til den samfunnsutviklingen vi er en del av. Dette viser seg også i de strategiske planene for de neste 5 årenene i etaten. Samhandlig og samarbeid med publikum, kunnskapsdeling intern inne politietaten og å sikre fortsatt tilitt hos befolkningen viktige områder.
For å kunne oppnå dette må politiet benytte seg av de kanalene som finnes for kommunikasjon og dialog med publikum. Samfunnet utvikler seg på dalig basis når det bruk av sosiale medier, enten det er internt på jobb eller på privat basis for å holde kontakt med venner eller dele en felles hobby. Forventningene til at det offentlige er tilstede på disse kanalene vokser, dog i en litt annen fart en det offentlige klarer å realisere det.
Politiet som etat er et godt eksempel her. Politiet er i sin gryende begynnelse, og den aktivitet vi ser på vegne av etaten spinner ut fra enkelte ildsjeler, noe som indikerer at vi har et godt stykke igjen før man utnytter det potensialet for dialog som sosiale medier gir.
Samtidig fremstår det som åpenbart at bruk av sosiale medier kan understøtte politiets strategi, både når det gjelder kommunikasjon rettet mot publikum og ikke minst internt i etaten, eller som et ledd i internasjonalt politisamarbeid. For å få det til må man tørre å gå (for etaten) nye veier, og se på tilstedeværelse på sosiale medier som like naturlig som tilstedeværelse blant folk på gaten. Prinsippene for kommunikasjonen er lik; man prater med mennesker, lytter, svarer på spørsmål, skaper og opprettholder tillit, og innimellom får man et kansje et tips om hva som skjer også.
Artikler
Brandtzæg, P.B. & Lüders, M. (2008). eBorger 2.0. Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon.
McAllister, D (1995) Affect- and Cognition-Based Trust as Foundations for Interpersonal Cooperation in Organizations
Politidirektoratet (2008) Politiet mot 2020. Bemannings- og kompetansebehov i politiet. POD publikasjon 2008/07
Politidirektoratet (2010) Politiets strategi 2010-2015
Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse (2009)
Kaylor, C., Deshazo, R. and Van Eck, D. Gauging e-government: A report on implementing services among American cities. Government Information Quarterly, 18 (2001), 293–307.
Nettartikler:
Led by Facebook, Twitter, Global Time Spent on Social Media Sites up 82% Year over Year Tilgjengelig fra: http://blog.nielsen.com/nielsenwire/global/led-by-facebook-twitter-global-time-spent-on-social-media-sites-up-82-year-over-year/ [Nedlastet 12.04.10]
Deloitte Research. At the Dawn of e-Government: The Citizen as Customer. Public Sector Institute, 2000. [Nedlastet 2010.04]
Kløvstad, V og Storsul, T. (2009)Vil du laste ned Web 2.0? – delekulturen forandrer samfunnet. Tilgjengelig fra: http://deltemeninger.no/-/page/show/2807_vil-du-laste-ned-web-2-0?ref=mst [Nedlastet 2010.04]
Bruk av sosiale medier - Trender i befolkningen. Tilgjengelig fra: http://blog.nielsen.com/nielsenwire/global/led-by-facebook-twitter-global-time-spent-on-social-media-sites-up-82-year-over-year/ [Nedlastet 2010.04]
The Conversation Prism. Tilgjengelig fra: http://www.briansolis.com/2008/08/introducing-conversation-prism/ [Nedlastet 2010.04]
Social Software. Tilgjengelig fra: http://www.jiscinfonet.ac.uk/infokits/social-software [Nedlastet 2010.04]
Brukergenerert innhold. Tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Brukergenerert_innhold [Nedlastet 2010.04]
Mark, G, R. (2010) Five Social Software Predictions. Tilgjengelig fra: http://www.gartner.com/it/page.jsp?id=1293114 [Nedlastet 2010.04]
e-Government. Tilgjengelig fra: http://en.wikipedia.org/wiki/E-Government [Nedlastet 2010.04]
Wiki. tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Wiki [Nedlastet 2010.04]
Mikroblogger. tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Mikroblogg [Nedlastet 2010.04]
Nettsteder
http://www.myneighbourhood.info/myn2/html/home
http://polititelemark.wordpress.com/
http://www.west-midlands.police.uk/
www.politiet.no
www.stolenbikesboston.com